I et landskapsvernområde som Borgvær er bygningsvern og naturvern prinsipielt like viktige og dypt sammenvevd.

Her er begrunnelsen:

1 Selve verneformen «Landskapsvern»: Denne verneformen etter naturmangfoldloven brukes nettopp for å ta vare på områder der landskapets verdi er et resultat av samspillet mellom natur OG kultur. Borgværs verdi ligger ikke bare i den vakre naturen eller bare i de historiske bygningene, men i helheten – det unike kulturlandskapet som er formet av generasjoners bruk og tilpasning til de naturgitte forholdene.

2 Gjensidig avhengighet:

Bygningene gir kontekst til naturen: Bygningene (naust, brygga, rorbuer, våningshus og låven knyttet til dunvær etc.) forteller historien om hvordan naturen og ressursene (fisk, fugl, beite) har blitt utnyttet og formet menneskers liv og bosetning. Uten bygningene mister landskapet mye av sin historiske dybde og lesbarhet.

Naturen gir kontekst til bygningene: Bygningenes plassering, utforming og materialbruk er et direkte resultat av det omkringliggende landskapet – nærheten til havet, tilgangen på ressurser, behovet for ly mot vær og vind. Uten det intakte naturlandskapet mister bygningene mye av sin opprinnelige sammenheng og betydning.

Kulturlandskapet som helhet: Vernet omfatter helheten. Å la bygningene forfalle og ikke gjenreise forfalte vil redusere verdien av kulturlandskapet like mye som om viktige naturkvaliteter (f.eks. ærfuglens hekkeområder, den spesielle floraen) skulle forsvinne. De er to sider av samme sak.

Immaterielle verdier: Verneformålet omfatter ofte også immaterielle verdier knyttet til tradisjonell bruk, som kunnskap om ærfugldrift eller byggeskikk. Bygningene er fysiske bærere av disse tradisjonene, og naturen er arenaen der de utspant seg.

Forvaltningspraksis: Selv om de praktiske tiltakene vil være ulike (snekkerarbeid vs. rykking av uønsket vegetasjon eller predatorbekjempelse), må forvaltningen av området ha en helhetlig tilnærming der hensynet til både bygningsvern og naturvern integreres i beslutninger og tiltak.

 

Konklusjon:

I Borgvær Landskapsvernområde er bygningsvern og naturvern to likeverdige og uatskillelige komponenter av den samlede verneverdien. Å prioritere det ene på bekostning av det andre vil på sikt undergrave formålet med vernet. En vellykket forvaltning krever en helhetlig forståelse og innsats som ivaretar både de kulturelle og de naturlige elementene som sammen utgjør dette unike kulturlandskapet.

a) Borgværet naturreservat (9842 daa, hvorav 9377 daa sjøareal)
og b) Borgværet landskapsvernområde med dyrelivsfredning (1418 daa, hvorav 587 daa sjøareal) i Vestvågøy kommune.

Grunneier bemerker bl.a. at det etter befaring ble enighet om at de mest kulturpåvirkede delene av Borgvær endres til landskapsvernområde og at forskriften for dette området søkes tilpasset planlagt bruk i forbindelse med rekreasjon/reiseliv. Den øvrige del av forslaget opprettholdes som naturreservat med ilandstigningsforbud der det gjøres unntak for grunneier. 

Vestvågøy kommune advarer mot en verneplan som reduserer nåværende og fremtidig næringsutøvelse i kystområdene. Når det gjelder Borgværet, mener kommunen at verneformen bør endres til landskapsvernområde for deler av området, der grunneier har utredet et forprosjekt for turistmessig utnyttelse.

 Vestvågøy Distriktsfiskarlag frykter forbud mot fiske og nødvendig ferdsel på land i den forbindelse, og at oppdrettsnæringen stagnerer i mangel på lokaliteter. Nordland fylkeskommune (uttalelse etter fylkesmannens tilråding) ønsker omgjøring fra naturreservat til landskapsvernområde.

På bakgrunn av ny lokal høring for Borgværet, tilrår fylkesmannen at hovedøya vernes som landskapsvernområde med dyrelivsfredning, samt at øvrige deler vernes som naturreservat med ilandstigningsforbud, hvor det gjøres unntak for rettighetshavere.

Departementet slutter seg til direktoratet for naturforvaltning og anbefaler
at Borgværet naturreservat og Borgværet landskapsvernområde med dyrelivsfredning opprettes i samsvar med vedlagte forskrifter og kart.

Kilde