– Tørrfisken, kirka og verdien av 1000 års eksport
Under Kystkulturkonferansen 2025 i Lofoten ble det rettet nytt blikk mot en av Norges aller eldste og mest varige eksportvarer – tørrfisken. Et av konferansens mest tankevekkende og innsiktsfulle innlegg ble holdt av sokneprest Frode Wigum, som gjennom temaet «En viktig kulturarv for Norge og Lofoten – forholdet mellom tørrfisken og kirka gjennom 1000 år» kastet lys over den dype sammenhengen mellom tro, kultur og økonomi i utviklingen av det norske samfunnet.
Skreifisket som nasjonal grunnmur
Fra værutsatte fiskevær som Borgvær og videre utover i Lofoten, har skreifisket i århundrer vært en hjørnestein i både lokal verdiskaping og nasjonal økonomi. Allerede i middelalderen ble tørrfisken fra Nord-Norge fraktet sørover og videre ut i Europa, og ble snart en ettertraktet vare på det katolske kontinentet – ikke minst fordi den egnet seg godt til fastetiden.
Wigum påpekte i sitt innlegg hvordan eksporten av tørrfisk var avgjørende for framveksten av handelsbyer som Bergen og Trondheim, og hvordan denne eksporten la grunnlag for kontakt med Hanseatene og det øvrige Europa. Tørrfisken var ikke bare en handelsvare – den ble et fundament for økonomisk vekst, diplomatiske forbindelser og utviklingen av et nasjonalt fellesskap.
Kirkas rolle i kystkulturen
Wigum løftet fram hvordan kirken, gjennom nærvær i fiskevær og kystsamfunn, har vært med på å forme folks liv og verdier – også i den økonomiske sfæren. Kirkene i Lofoten ble bygget der folk bodde og arbeidet, og det religiøse fellesskapet var sterkt knyttet til fiskerens liv, håp og takknemlighet.
Gjennom tidebønner, velsignelser av fiskeflåten, og tilstedeværelse i både gleder og ulykker, ble kirken en naturlig del av tørrfiskens kulturhistorie. Wigum argumenterte for at denne sammenhengen mellom tro og arbeid bidro til å bygge en felles nasjonal identitet – rotfestet i hardt arbeid, utholdenhet og fellesskap.
Borgvær – et symbol på kontinuitet
Fiskeværet Borgvær, i dag et symbolsk og historisk viktig sted, var i sin tid et levende sentrum for skreifisket. Her ble generasjoners slit og kunnskap videreført, og det Wigum løftet fram var hvordan steder som dette ikke bare er ruiner eller minnesmerker – men levende minner om hva som har bygd landet.
Han avsluttet med en sterk appell: at vi må se på tørrfiskens historie ikke bare som økonomi, men som verdibygging. At den utgjør en del av vårt kollektive minne og vår identitet – og at dette må tas med inn i fremtiden, som ressurs, fortelling og inspirasjon.
En arv å bygge videre på
Frode Wigums innlegg på Kystkulturkonferansen 2025 satte ord på det mange føler, men få har formulert: At tørrfisken og skreifisket ikke bare bygget Lofoten, men var med på å bygge Norge. Og at kirken, med sin nære tilknytning til kystfolket, har vært en bærebjelke i å forme de verdiene som fortsatt preger oss i dag.
No responses yet