Navnet Tono Band har vært på leppene til folket i Borge i over 80 år.
På turer i marka hevder folk til og med å ha hørt HULDRA rope – «TO – NO» – og sauene svare – «BÆ-Æ-ÆND»! Men spøk til side – Hvordan startet det hele med TONO BAND?
Sølvi Madsen Rognmo skriver: Dette bildet fikk jeg av Hulda Sivertsen, søster til Rolf. 4 av disse spilte i Tono Band. Det er fra venstre Sigve Klevstad, Lita Evjen, Magne Krogtoft, Anna Leonardsen og pappa, Roald Madsen
Aleksandra (Alex) og Otto Evjen
For å svare på det spørsmålet, kan vi ikke komme forbi lærerparet Aleksandra og Otto Evjen ved Eltoft skole. De var utrolig viktige inspirasjonskilder for ungdommen i bygda.
I sin hyllest til Otto Evjen på hans 70-årsdag i 1956 skrev hans gamle elev Magne Krogtoft – sitat: «Han var elsket, respektert og beundret av både elever og foreldre. Det var den generelle, urokkelige oppfatningen i kretsen at Evjen var en usedvanlig dyktig og klok mann».
Lærerparet var også sterkt involvert i mange slags aktiviteter – til glede og nytte for hele bygda. I årene etter forbudstiden var det ikke mulig å kjøpe alkohol. Hjemmebrenning var derfor utbredt. Lærerparet så kampen for avhold som viktig og var svært aktive både i ungdomslag og som pådrivere for den lokale avholdsforeningen. De var også med på å grunnlegge Steinfjorden Idrettslag – S.T.I.L – hvor mange av de unge gjorde det bra. Den allsidige Are Evjen gikk til topps flere ganger både i hoppbakken og i langrennsløypa. Og i Brattgåtta i Steinfjorden holder han fortsatt bakkerekorden på 45 meter.
Alle de fire eldste ungene deres var svært musikalske – og ble derfor viktige pilarer i det som skulle bli Tono Band.
Med Eltoft som arnested var det ingen tilfeldighet at de fleste bandmedlemmene kom fra Steinfjorden, Saupstad og Unstad. Og alle var en del av det frilynte Ungdomslaget Havbåra, hvor kreativiteten fikk fritt spillerom. Tono Band hadde både et øvingslokale og en scene for å fremføre sine opptredener på.
Vi må ta et forbehold om at den er komplett – men her er medlemslisten:
Audrun Evjen («Lita»), Eltoft
Liv Jørgensen, Eltoft
Rolf Krogh (Primus Motor), Krogtoft
Are Evjen (formann), Eltoft
Steinar Evjen, Eltoft
Oddvar Evjen, Eltoft
Lyder Nilssen, Tangstad
Magne Krogtoft
Hans Krogtoft
Gustav Norbakk, Saupstad
Roald Madsen, Holddal
Alfon Pettersen, Krogtoft
Peder Berg, Eltoft
Sigve Klevstad
Kristoffer Kristiansen fra Unstad
Artikkel til venstre: Lofotposten 31.8.1943
Til høyre: Tono Band i aksjon med suksess. Vi ser brødrene Evjen som spilte trekkspill og Magne Krogtoft som var sanger og konferansier. Rolf Krogh var dirigent og primus motor. Lofotposten 12.8.1943
Fra venstre bak: Sigve Klevstad, Oddvar og Are Evjen, sittende Steinar Evjen, Peder Berg og Lyder Nilssen. Fotoeier: Ståle Nilssen
Totalt var det 2 kvinner og 13 menn i bandet. Men de var nok ikke alle på scenen samtidig. Det var nok et ganske «fleksibelt» band – som tilpasset seg den aktuelle forestillingen. På ungdomshuset i Haukland i 1943 var det imidlertid totalt 8 personer på scenen.
Hva hadde Tono Band i repertoaret sitt?
Det samme spørsmålet ble stilt til Rolf Krogh av en journalist – hvorpå han (avissitat):
«Foreløpig holder vi oss i periferien av den nye slagermusikken, – men vi skal jobbe mot noe bedre».
Av den opprinnelige repertoarlisten er det også tydelig at programmet besto av populære instrumentalnumre, viser, sanger og danser. Av de aktuelle hitlåtene kan vi nevne den delikate «Kun en Fjern Fiolin» fra 1936 – og Ernst Rolfs eksotiske og humoristiske «Honolulu». Den romantiske tangoen «Avskjedstoner» med nordmannen Reidar Andresen, var også på listen deres.
Etter en stund begynte imidlertid Rolf Kroghs visjon om å «…arbeide mot noe bedre» å ta konkret form. Snart dukket det opp kreative bidragsytere både fra egne rekker, – så vel som fra andre lag i lokalsamfunnet.
I skattefunnet som ble gjort på loftet i Litas hus i vinter, dukket det opp et håndskrevet ark med overskriften:
PROGRAM – for kabareten Gøy på landet. Det var 3 seksjoner – med totalt 20 innslag. Her var det show, taler, sanger, sketsjer og duetter – ja, til og med med et steppenummer. Programmet var underholdende og variert. Noe for enhver smak – for både den unge delen av publikum – og for den eldre generasjonen.
Hvordan ble Tono Band mottatt av publikum?
I løpet av de mørke krigsårene var lofotingene ofte ganske sultefóret på kulturelle tilbud.
Tono Band ble derfor en kjærkommen kulturformidler og humørspreder i store deler av øyriket. Ifølge Lofotpostens journalist var ungdomshuset på Haukland 31. juli 1943 fylt med et forventningsfullt publikum. Som var fulle av lovord etter opptredenen. Også i Reine noen uker senere gjorde Tono Band stor suksess. Der skal Lita til og med ha spilt den spenstige «Tico Tico» – på brorens trekkspill. I avisen ble det påpekt hvor gledelig det var – at det fantes så driftige og talentfulle ungdommer i Lofoten.
Journalisten hadde imidlertid ikke fått med seg at flere av dem også var aktive idrettsutøvere og engasjerte medlemmer av frilynte ungdomslag – og dermed gode rollemodeller for ungdommen. I tillegg til instrumentparken hadde Tono Band også ganske godt teknisk utstyr for tiden. Blant annet en forsterker og en mikrofon på stativ, noe som ikke var vanlig i krigsårene. De var populære over hele Lofoten og reiste fra sted til sted med kabareten – selv om kommunikasjonsforholdene ofte kunne være så som så. Noe som Tor Fretland nevner når han deler et av moren Litas minner med oss.
Han fortalte oss:
«En gang tok de hest og slede til ungdomshuset på Straum der de skulle opptre. Det var snøstorm, og de måtte overnatte der. Ingen telefon. Foreldrene må ha tenkt på datteren sin da – men visste at hun var trygg med Tono Band».
Nei, transport på kjørbare veier var ikke en selvfølge i Lofoten på den tiden. For en opptreden lengst vest i øygruppen var sjøveien eneste alternativ. Så de måtte ta en båttur – tur/retur til Tangstad – med alt utstyret sitt – inkludert kontrabassen.
For å avslutte denne historien – la oss ta en titt på dette kulturelle fenomenet vårt – i et lokalhistorisk perspektiv.
Som nevnt ble Tono Band stiftet i 1942 – mens andre verdenskrig var i full gang. Det var 15 navn på medlemslisten. En liste som sannsynligvis kunne ha vært lengre hvis skepsisen blant noen av foreldrene hadde vært mindre. Bygdesamfunnet var preget av sterke motsetninger på flere nivåer på 1940-tallet. Den religiøse bevegelsen – på siden av kirken – kom til Borge omtrent samtidig med etableringen av ungdomslaget. Det tok ikke lang tid før det oppsto gnisninger mellom disse gruppene. Flere historier bekrefter at det til tider var svært steile fronter mellom dem.
I tillegg førte krigens tilstedeværelse med seg nye problemer – også for ungdommen.
Fra venstre: Sigve Klevstad, Oddvar og Are Evjen. Sittende Steinar Evjen, Peder Berg og Rolf Krogh.
Nazistene etablerte sitt regime og var svært aktive i den gamle Borge kommune. Spesielt i Steinfjorden – hvor ordføreren kom fra. NS hadde ører overalt og var en konstant trussel mot de som tenkte annerledes og ikke danset etter deres pipe. Det var i dette spenningsfeltet at Tono Band fortsatte å øve inn nytt materiale og spille revy og musikk. Flere av NS-medlemmene kunne være svært aggressive. Noen av medlemmene i Tono Band kjente det på kroppen – bokstavelig talt. Motstandsarbeid, som ble lurt inn som et tema i programmet, fikk ganske alvorlige konsekvenser.
Sommeren 1944 måtte to av dem – Are Evjen og Rolf Krogh – flykte fra Lofoten i all hast. På dramatisk vis klarte de så vidt å unnslippe nazistenes klør – etter at Are hadde fått en kule i foten. Heldigvis fikk de den hjelpen de sårt trengte for å komme seg til Tysfjord – og til slutt over fjellene til Sverige. Og kort tid etter dro også Sigve Klevstad til Sverige. To andre kamerater ble imidlertid tatt til fange og fikk kjenne nazistenes vrede direkte på kroppen. Av muntlige kilder fra Tono Bands samtid – er det ikke mange igjen av i dag. Alle er nå i 90-årene. Det siste gjenlevende medlemmet av bandet – Lita – Audrun Fretland, født Evjen – gikk dessverre bort i februar i år. Hun ble 99 år gammel. Etter det vi har klart å finne ut, gikk TONO BAND-fenomenet inn i historien i 1947. Noe som sannsynligvis hadde å gjøre med at de fleste medlemmene etter hvert prioriterte familie og yrkeskarrierer.
Med skolestuen i Eltoft som fødested for Tono Band i 1942 – var det en helt unik 83-åring som den 1. august 2025 i Borge kirke fikk en æresplass – i våre hjerter.
Retro-kabareten Tono Band i våre hjerter
Fra høyre: Tor Fretland, Harry Pettersen, Thale Krogtoft, Maja Krogtoft Klevstad, Per-Kaare Holdal, Gøran Gimsøy, Andreas Eilertsen, Trym Toreid står bak Asbjørn Asa Krogtoft og Ståle Nilssen.
Historien om kultur-fenomenet Tono Band måtte måtte reddes fra å gå i glemmeboken. Per-Kaare Holdal og Borgvær Venneforening vedtok at dette måtte bli en del av sommerarrangementet vårt og den viktige kulturdelen av Sommer i Borge 2025. Den første de tok kontakt var sønn til Magne Krogtoft – Asbjørn – eller bedre kjent som Asa. Etter en meget kort betenkningstid ga han positiv tilbakemelding, og dermed rullet ballen raskt. Prosjektleder Per-Kaare tok kontakt med etterkommere av originale Tono Band, som ble glade for invitasjonen om å delta. Det musikalske ansvaret var det Asbjørn Asa Krogtoft som hadde, med god hjelp fra hans niese Thale Krogtoft Jensen. Vi hadde også profesjonell hjelp i prosjektet av sceneinstruktør-støtte fra Nordland Fylkeskommune ved Andras Eilertsen. Dette var høsten 2024. Flere av etterkommerne, barn og barnebarn, hadde aldri hørt at deres far eller bestefar hadde vært med i Tono Band.
Den første tiden gikk altså med på å forske på historien på Tono Band, – hvem var med, hvilken rolle den enkelte hadde, og hvordan dette kulturelle eventyret etterhvert tok form. Heldigvis hadde vi fortsatt noen få tidsvitner, og medlem Lita (Audrun Fretland), i tillegg til Peter Angelsen, Agnar Vesteng og Otto Holdal som ga oss verdifull informasjon.
Vi brukte video-møter som plattform gjennom prosjektet, og Asa sendte lydfiler, noter og tekst regelmessig til musikerne og vokalistene. I tillegg hadde vi en samling i Borge i begynnelsen av mai 2025 med de fleste deltakerne tilstede – Asa fra Spania, Tor Fretland og Per-Kaare Holdal fra sør i landet, og Rune Evjen fra Trøndelag.
Dette var et givende og meget interessant prosjekt, hvor viktig Borge-historie ble sydd sammen og formidlet på en spennende måte.
Prosjektet ble derfor støttet av:
Fritt Ord
Frifond
Nordland Fylkeskommune
Vestvågøy kommune
Mer om:
Alfon Pettersen med trekkspill og Rolf Krogh med fiolin, begge med i Tono Band.
Programmet
1. VELKOMST-ORD
2. “GØY PÅ LANDET” (4.vers – hele ensemblet)
3. PRESENTASJON AV DELTAKERNE
4. FORTELLINGEN (med sketsjer og vers) PK & Asa m.fl
5. “DEN VIL JEG NYNNE FOR DEG” (kjenningsmelodien til Tono Band)
6. “GAMLE SVARTEN” (Harry & Ståle)
7. “NORDLANDSNETTER” (Thale & Tor)
8. “KUN EN FJERN FIOLIN” (Thale & Maja / Trym & Ståle)
9. “LILI MARLEEN” (Thale & Asa)
– – – – PAUSE – – – –
10. “BORGEVALSEN” (Asa)
11. “AVSKJEDSTONER” (Thale & Maja / Trym & Ståle)
12. “LOFOTVISE” (Ståle & Harry)
13. “POTPURRIET” (Alle)
14. “ELSKER DEG SOM FØR” (Thale & Rune)
15. “FLY LILLE FUGL” (Asa)
16. “REKKENE” (Asa)
17. “ELISABETH” (Asa)
18. «GRAVEYARD PARADISE (Asa)
19. “Å EG VEIT MEG EIT LAND” (Alle)
20. “AVSLUTNINGSSANGEN” (Alle)
21. TAKK FOR OSS
Tekst: Asbjørn Asa Krogtoft og Per-Kaare Holdal
Video-opptak: Aslaug Holdal. Har du video eller foto du kan dele med oss, ta kontakt.
Noen av de gamle instrumentene til Tono Band fant vi og flere er tatt godt vare på. Foto over viser et trekkspill som Ståle Nilssen har er produsert mellom 1905 og 1910, gitaren og fiolinen til far Alfon har Harry Pettersen stelt godt med. Liggende er gitaren til Kristoffer Kristiansen som han brukte i Tono Band. Under ser du slagverket til Steinar Evjen som familien fant på kvisten. Og ikke minst kontrabassen, også den til Steinar som hans nevø Tor Fretland bruker.
Comments are closed