Foto: Ketil Fjerdingen
Kulturminner reddes ikke lenger av paragrafer. Det er det motivasjonen som kommer gjennom gode råd og en løsningsorientert forvaltning som gjør. Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og å skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med praktisk kulturminnevern i samarbeid med kompetanseinstitusjoner og offentlige enheter.
Bevaringen av kulturminner er også viktig for lokalsamfunns historie og framtid. Restaureringen gir store virkninger lokalt da det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører det til økt aktivitet hos andre leverandører, som regnskapsførere, bensinstasjoner og butikker. Det tradisjonelle håndverket gir lengre levetid for verneverdige kulturminner, og dermed bedre kulturminnevern.
Økonomi, fortidsminner og kulturarv henger sammen ved at bevaring og tilgjengeliggjøring av kulturminner skaper betydelig økonomisk verdiskaping for lokalsamfunn gjennom økt sysselsetting og inntekter fra turisme og næringsliv. Kulturminner er ikke bare en kostnad, men en verdifull ressurs som kan bidra til levedyktige lokalsamfunn og økt verdi på eiendommer, noe som krever et samfunnsøkonomisk perspektiv for å synliggjøre den fulle verdien av disse ressursene.
Hvordan kulturminner skaper økonomisk verdi:
Sysselsettingseffekt: Restaurering, vedlikehold og drift av kulturminner, samt aktiviteter knyttet til dem, genererer arbeidsplasser.
Turisme og inntekter: Tilgjengeliggjorte kulturminner tiltrekker seg turister, noe som gir økt inntekt til lokalt næringsliv, som for eksempel hoteller, restauranter og butikker, samt til museer og kulturinstitusjoner.
Økt eiendomsverdi: Undersøkelser viser at områder med mange verneverdige og fredede bygninger har høyere boligpriser, noe som indikerer en positiv effekt på eiendomsverdien i fellesskapet, ifølge en analyse fra Danmark.
Fornyet næringsliv: Kulturminner kan være grunnlag for nye og kreative næringsvirksomheter og bidra til utvikling av lokalt næringsliv.
Bevaring som investering:
– I stedet for å se på kulturminner som en ren kostnad, bør de betraktes som en langsiktig investering for fremtiden.
– Et samfunnsøkonomisk perspektiv er viktig for å beregne den totale verdien kulturminner representerer for samfunnet, utover de snevre økonomiske hensynene.
– Riksantikvaren understreker at kulturminner bidrar til etablering og utvikling av levedyktige lokalsamfunn.
Kulturarv innebærer verdier knyttet til kunnskap, identitet, og bruk, som gir oss forståelse for vår fortid og bidrar til fellesskap og tilhørighet.
Kulturminnene kan knyttes til videreføring av dagens bruk og danne grunnlag for ny verdiskaping og endret bruk, der verdiene både kan ivaretas og økes. Verdiene kan imidlertid også reduseres gjennom manglende eller feilaktig bruk.
Eksempler på bruksverdier:
– Økonomisk verdi
– ressursverdi
– næringsverdi
– utviklingsverdi
– formidlingsverdi
– pedagogisk verdi
– museal verdi
– tilgjengelighet
I studier av kulturelle økosystemtjenester har kulturarvsverdier vist seg å være et viktig element i det som skaper tilknytning mellom mennesker og det naturlige så vel som det menneskeskapte miljøet vi er en del av. Bevaring av kulturminner i Norge er et offentlig ansvar nedfelt i Kulturminneloven, med en todelt forvaltning på henholdsvis statlig og kommunalt nivå, samt et spesifikt ansvar for fylkeskommunene. Staten, gjennom Riksantikvaren, har forvaltningsansvar for utvalgte kulturminner og strategisk helhetlig arbeid, mens kommunene er ansvarlige for å ivareta kulturminner og kulturmiljøer i sin arealplanlegging.
På neste års kystkulturkonferanse planlegger vi fokus også på den samfunnsøkonomiske verdien og lokal netto verdiskaping av kulturminner og kulturmiljø; for å synliggjøre at disse fellesgodene har en samfunnsnytte som også kan måles i kroner.
Comments are closed