Fra havets fangst til nasjonens næring

Havet har i tusenvis av år vært selve livsgrunnlaget vårt. Fra det første enkle fisket til eget forbruk utviklet virksomheten seg til en hovednæring – med tørking, salting, hermetisering og senere fryseteknologi som grunnlag for norsk eksport og velstand.

Sjøveien – vår eldste ferdselsåre

I et land delt av fjell og fjorder ble sjøveien lenge den viktigste ferdselsåren.  Før veinettet ble bygd og flytrafikken kom, var havet bindeleddet mellom landsdeler, handel og mennesker.

«Sjøveien bandt landet sammen lenge før veiene gjorde det.»

Små samfunn langs storhavet

Bosetningen langs kysten vokste fram der naturen ga ly og livsgrunnlag. Her oppstod små, selvforsynte samfunn med fiskeri, jordbruk, handel og sjøfart som bærebjelker.

Handelssteder og gjestgiverier ble møtesteder for folk og varer, mens byene vokste fram rundt eksporthavnene og foredlingsindustrien.

Et kulturminne under press

Kystnæringene hadde en dominerende rolle før industrialiseringen, men strukturendringer og sentralisering har ført til fraflytting og forfall.

Langs Vestlandet og i Nord-Norge står mange gamle fiskevær tomme.  På Sørlandskysten er bildet motsatt – her er presset fra fritidsbruk og moderne utbygging blitt en utfordring, men også en mulighet for verneverdige miljøer.

Et mangfold av kultur og klima

Den norske kysten er mangfoldig – fra «det barske nord» til «det blide sørland».  Byggeskikk, næringsgrunnlag og livsform varierer, men felles for alle er avhengigheten av havet og fellesskapet rundt det.

Borgvær – et levende kystkultursenter

Dette mangfoldet er bakteppet for arbeidet med å gjenreise Borgvær som et levende kystkultursenter.

Målet er å bevare og formidle kulturarven, og samtidig gi nytt liv til et samfunn som en gang var en sentral del av Lofotens og den nasjonale kystkultur.

«Gjenreisingen av Borgvær handler ikke bare om bygninger – men om å gi liv til historien igjen.»