Ny Kulturlov styrker vern, gjenoppbygging og restaurering av Borgvær
Jeg deltok på Riksantikvarens høstmøte i dag og det var både en interessant og komplisert opplevelse. Du skal være både god byråkrat og jurist for å «henge med i svingene.» Noe av det mest positive var Riksantikvaren Hanna Geiran sin uttalelse, at private eiere må få mer støtte, også økonomisk.
Et godt eksempel er planene om å gjenoppbygge den historiske låven på Borgvær, der den opprinnelige natursteinsmuren fortsatt står. I henhold til gjeldende lovverk er det mulig å gjenreise bygninger i landskapsvernområder dersom tiltaket skjer med varsomhet, basert på dokumentert historisk grunnlag og etter dialog med kommunen, fylkeskommunen og vernemyndighetene. Slike tiltak bidrar til å bevare stedets kulturhistoriske særpreg samtidig som de gir nytt liv til gamle strukturer – i dette tilfellet som en planlagt kulturlåve og kunstsenter.
Loven legger også vekt på samarbeid mellom eiere, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. For Borgvær innebærer dette nye muligheter til å utvikle øya som et levende kulturmiljø, der kulturarv, natur og lokal identitet forvaltes i fellesskap.
Den nye Kulturloven gir et tydeligere rammeverk for hvordan kulturmiljøer som Borgvær skal forvaltes og bevares. Loven tydeliggjør at kulturarven er en felles ressurs som skal tas vare på, brukes og formidles til framtidige generasjoner. For Borgvær – et av Lofotens og Norges mest særpregede kulturmiljøer – betyr dette et sterkere juridisk og faglig grunnlag for restaurering, vern og aktiv bruk av landskapet og de historiske bygningene.
Kulturloven henger tett sammen med kulturminneloven og plan- og bygningsloven, som gir kommunen og fylkeskommunen ansvar for å sikre kulturmiljøer og landskap gjennom planarbeid, regulering og tilskudd. I praksis betyr dette at restaureringsarbeid, gjenoppbygging av bygninger og tiltak i landskapsvernområdet på Borgvær må planlegges i samsvar med både kulturfaglige og miljømessige hensyn.
Loven legger vekt på samarbeid mellom eiere, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. For Borgvær innebærer dette nye muligheter til å utvikle øya som et levende kulturmiljø, der kulturarv, natur og lokal identitet forvaltes i fellesskap.
Lovverket gir rammer for restaurering og bevaring av kulturmiljøer gjennom kulturminneloven og plan- og bygningsloven.
Kulturminneloven beskytter automatisk fredede kulturminner og gir myndighetene rett til å iverksette tiltak for å bevare dem. Plan- og bygningsloven krever at kommunen bevarer bygningens historiske og arkitektoniske verdier ved ombygging, selv om det kan gjøres unntak. Gjenreisning er en del av restaureringsprosessen, der hensikten er å gjenoppbygge et kulturminne.
Lovverk og definisjoner
– Kulturminneloven: Loven gir en bred beskyttelse av automatisk fredede kulturminner og andre kulturminner.
– Automatisk fredete kulturminner: Alle automatisk fredete kulturminner er beskyttet mot inngrep og skal bevares. Myndighetene har rett til å undersøke og restaurere dem, og ved behov, bygge dem opp igjen.
– Kulturmiljø: Et kulturmiljø er et område med en helhetlig kulturhistorisk verdi, som kan fredes for å bevare denne verdien.
– Gjenreisning: Gjenoppbygging av en bygning er en del av en restaureringsprosess og er mulig i tråd med kulturminnelovens bestemmelser.
Roller og ansvar
– Myndighetene: Har rett til å etterforske, registrere og restaurere automatisk fredete kulturminner, samt ta beslutninger om inngrep.
– Kommunene: Har ansvar for å ivareta kulturminner og kulturmiljøer i kommunal planlegging og byggesaksbehandling. Kommunen kan gi dispensasjon for å opprettholde en hensiktsmessig bruk av bygget, selv om det krever større inngrep.
– Fylkeskommunen: Får i enkelte tilfeller mulighet til å foreta enklere fredninger av kulturmiljøer, som husmannsplasser.
Hovedprinsipper
– Bevaring: Bevaring av et kulturminnes historiske, arkitektoniske eller andre kulturelle verdier, slik at disse verdien forblir intakt.
– Brukshensyn: Om mulig skal et kulturmiljø bevares og brukes. Samtidig kan det være nødvendig å gjøre endringer for å sikre en hensiktsmessig bruk, selv om dette krever en dispensasjon.
– Helhetlig vurdering: Ved vurdering av tiltak i et kulturmiljø, er det hele miljøets verdi som vurderes, ikke bare de enkelte objektets verdi.
No responses yet