Borgvær – foto: Ketil Fjerdingen

Ute i havgapet lå Borgvær, et jaktområde, fiske-, egg- og dunvær som gav høvdingen på Borg en sikker kilde til rikdom og innflytelse. Her ble fisk tørket og eksportert som verdifull handelsvare, pelser, dun samlet som luksusprodukter, og egg og sjømat hentet i store mengder. Borgvær var ikke bare et fangststed – det var en nøkkel i høvdingens handelsnettverk, et økonomisk sentrum som sikret ham rikdom og makt.

Gjennom slike handelssteder kunne høvdingen ved Borg bygge allianser, finansiere reiser og opprettholde sitt statusfylte hushold. Borgvær ble dermed et symbol på den norrøne blandingen av naturressurser, handel og maktutøvelse – en mikrokosmos av det store vikingrike som strakte seg over havet.

Ifølge sagaen ble en av høvdingene i denne linjen, Óláfur tvennumbrúni, den første som seilte ut fra Lofoten mot vest. Han forlot Borg og Borgvær, og slo seg ned på Olafsvellir, Skeið i Island, der han ble en av landets første bosettere. Med ham brakte han erfaringene, troen og handelsånden fra Lofoten – en arv som fortsatt knytter Borg, Borgvær og Island sammen over havet.