“Kulturmiljø er et felles gode og en viktig samfunnsressurs som kan bidra til både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft” St.meld. 16 (2019-2020)

Begrepet kulturmiljø brukes som en fellesbetegnelse for kulturminner, bygninger og landskap, og omfatter alle spor etter menneskelig virksomhet og hvordan folk har levd og bygget. Begrepet kulturminne viser gjerne til fysiske spor etter menneskelig virksomhet, men kan også være minner som ikke er fysiske. Denne forståelsen av kulturminner inkluderer immaterielle kulturminner og kulturmiljø, slik som stedsnavn og hendelser.

Forståelsen fremhever også viktigheten av kulturmiljø som tidsvitner som forteller historien om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Kulturmiljøenes kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdier har nær sammenheng med stedenes naturressurser og -kvaliteter. Kulturminnene og kulturmiljøene våre kan eksempelvis fortelle oss historien om hvordan mennesker før oss har levd og virket og hvordan en har tilpasset seg naturen. På denne måten blir kulturminner uerstattelige kilder som vi kan bruke for å tilegne oss kunnskap om fortiden, men også planlegge for opplevelser i nåtiden og i fremtiden.

Riksantikvarens strategi

– Riksantikvaren ser mot kysten, sa assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll på vår Kystkulturkonferanse i mai 2025.

– Kystens historie, kulturmiljø og kulturminne var i mange år underkommunisert og lite vektlagt i kulturmiljøforvaltningen. Dette har i stor grad endret seg, sa ass. Riksantikvar. 

Kulturminner og kulturmiljø langs kysten er blant våre viktigste norske identitetsmarkører. Nå er det kystens tur til å bli løftet fram, sa meldingen fra etaten.  Riksantikvaren beskriver strategien som et verktøy for å nå nasjonale mål på kulturmiljøfeltet. Bevaringsstrategien for kystens kulturmiljø skal bidra til å finne gode, langsiktige løsninger for bevaring og bærekraftig bruk og forvaltning.

Ivareta kulturminner og kulturmiljø

Å ivareta kulturminner og kulturmiljø handler om å ivareta vår historiske kulturarv og det som er særegent for Borgvær og Lofoten. Kulturmiljøet er med på å styrke stedsidentitet og lokal tilhørighet for innbyggerne, og denne temaplanen er derfor en viktig plan både for bevaring av historie, men også for stedskvalitet og bolyst. 

Vi ønsker at kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på for fremtiden, oppleves, brukes og være kunnskapsspredere om tidligere tider. Da trengs det kunnskap og oppmerksomhet rundt hva som er våre viktigste kulturmiljø. Som ikke-fornybare ressurser er materielle kulturminner og kulturmiljø som blir ødelagt, å anse som tapt for alltid. Immaterielle kulturminner som ikke omtales kan bli glemt. Kulturminner kan knyttes til utviklingen av lokalsamfunnet og er verdifulle i sammenheng med friluftsliv, reiseliv og skoleundervisning. Her ligger det et uforløst potensial.

Alle har et felles ansvar for å ta vare på kulturminner, kulturmiljøer og landskap for kommende generasjoner.

Kulturarv og vikingtid – Norges fremste attraksjon

I Lofoten har et museum i verdensklasse, fylt med forskning, utdanning og formidling.  Og nå får vi et til – SKREI.  Besøkende trenger en «reason to go», og Lofotr Vikingtidsmuseet er det  beste eksempel på dette. Det skal være billig å gå på museum i Norge, men verdiene et museum som Lofotr Vikingtidsmuseum skaper på hoteller, restauranter og ellers i Lofotens servicenæring er store.  Og ikke minst stolthet og bolyst til lofotværinger.  En region må ha attraksjonskraft, og våre kulturminner er en nisje det offentlige arbeider med. 

For grupper med kulturturister, norske og utenlandske, ser vi at ca. 90 prosent av de pengene de bruker i regionen legges igjen i det private næringslivet. Hoteller og restauranter får økt omsetning som følge av et bedre kulturtilbud. Dette er helt greit rent samfunnsøkonomisk.  

Dette kan også utvikles på Borgvær som har dem mest unike kulturmiljø fra vikingtid fram til 1900-tallet og Borgvær har dermed en unik historie å fortelle med sine kulturminner.  Noe av dette er registrert i databasen SEFRAK.

Lofoten er et trygt og eksotisk reisemål, og reiselivet blir en stadig viktigere næring. Kulturmiljøene er gjerne også verdifulle naturområder. Det åpner for at naturbaserte aktiviteter og opplevelser. Det må jobbes mer med å profesjonalisere koblingen mellom kultur- og naturbaserte opplevelser og reiseliv.  Borgvær har mye å tilby i form av aktivitet, variert natur og et bredt kulturtilbud. Kultur kan bidra til bolyst, økt tilbud lokalt, og en kulturhistorisk reise i en internasjonalt kjent merkevare – viking, egg- og dunvær, fiskeri og tingsted – for norske og utenlandske turister. Men alt dette avhenger av besøksopplevelse, infrastruktur og historiefortelling. 

Kulturmiljø:

– Definisjon: Områder der kulturminner er del av en helhet, som et boligområde, en bygningsdel, et fiskevær eller en setergrend.

– Innhold: Kan omfatte både menneskeskapte og naturgitte elementer med kulturhistorisk verdi.

– Avgrensning: Områdene kan avgrenses på ulike geografiske nivåer, avhengig av situasjon og formål. 

Kulturminne:

– Definisjon: Alle spor etter menneskelig aktivitet i det fysiske miljø, inkludert steder knyttet til historiske hendelser, tro eller tradisjon.

– Eksempler: En gravhaug, en gammel bygning, en helhetlig gruppe med bygninger eller andre spor etter menneskelig virke. 

Kulturlandskap:

– Definisjon: Et landskap som er påvirket av mennesker over tid gjennom bosetting, næringsvirksomhet og bruk.

– Innhold: Viser samspillet mellom mennesket og naturen og spor etter ressursutnyttelse gjennom tidene.

SEFRAK: Forkortelse for Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminne i Norge. Rundt år 1980 ble det foretatt en landsomfattende registrering av alle hus fra før 1900, i enkelte kommuner fra før 1945. Mange av de såkalte SEFRAK-byggene har i senere tid blitt restaurert, modernisert eller er borte. Registreringen må derfor ses som et tidsbilde på hvordan ting var akkurat da registreringen ble foretatt. Det anbefales at kommuner gjør en oppdatering av SEFRAK-registret med en vurdering av verneverdi for å forenkle byggesaksbehandlingen. Saker som gjelder bygninger fra før 1850 (rød SEFRAK) skal oversendes regional kulturminneforvaltning til uttalelse. Det anbefales at også saker som gjelder større kulturmiljøer med flere bygninger merket som gul SEFRAK (fra før 1850) oversendes regionalforvaltingen til uttalelse.