Historien om Norge er skrevet i saltvann og tørrfisk. Men det er også en historie om brutal maktutøvelse, der rikdommen fra de rike fiskeriene i nord la grunnlaget for kongenes ambisjoner i sør. Ikke mange steder er dette tydeligere enn i historien om Borgvær og handel som endret norsk eksporthistorie.

Fisken: Norges første og siste olje

Allerede på 800-tallet, under vikinghøvdingen Ottar fra Hålogaland, finner vi de første skriftlige beretningene om norsk eksport. Da Ottar besøkte kong Alfred av England, fortalte han om et land som var «veldig langt og veldig smalt», men rikt på hvalross-tann, skinn og ikke minst fisk. Tørrfisken var vikingtidens «supermat» – lett, holdbar og ekstremt næringsrik. Det var denne «valutaen» som gjorde de nordnorske høvdingene til noen av de mektigste og rikeste mennene i Norden.

Oppgjøret i Salten: Raud den Rame

Mot slutten av 900-tallet seilte kong Olav Tryggvason nordover for å kristne landet – og for å sikre seg kontroll over de enorme ressursene i nord. Raud den Rame eide et skip som var eksepsjonelt for sin tid. Det var en drage (langskip) med 30 sesser (tofter), dekorert med gull og utskjæringer. Olav Tryggvason tok skipet som krigsbytte og kalte det rett og slett for Ormen.  I tillegg tok han svære rikdommer i gull og sølv der og mye annet løsøre, våpen og mange slags kostbarheter.  Dette skipet representerte det ypperste av nordnorsk skipsbyggingskunst, finansiert av generasjoner med handel med tørrfisk og skinn. For Olav Tryggvason ble dette skipet malen for hans neste store prosjekt.  Han brukte Rauds «Ormen» som direkte modell, men instruerte skipsbyggerne om å gjøre det enda lengre og høyere. Resultatet ble Ormen Lange, det mest berømte skipet i norsk historie.

– Størrelse: 34 sesser (plass til ca. 68 rorskaller).

– Mannskap: Opp mot 600 mann i strid.

– Symbolikk: Skipet var et flytende palass som signaliserte at kongen nå kontrollerte både ressursene fra nord og teknologien som krevdes for å herske over havet.

Fisken som bygde katedraler og velstand i Norge

Uten den enorme rikdommen som ble generert gjennom fiskeriene fra bl.a. Borgvær, ville ikke Norge hatt velstand og eksportverdier.  Når vi i dag ser på historien om dyktige Henrik Irgens på Borgvær, ser vi resultatet av århundrer med internasjonal handel både til sør og nord-øst, der nordnorsk fisk ble vekslet om til makt, gull og den gode velstanden for nasjonen.

I over tusen år var tørrfisken Norges viktigste handelsvare. Det var denne ressursen som finansierte vikingenes ekspansjoner, bygde våre katedraler og knyttet den værbitte kysten i nord til de største handelshusene i Europa. Fra Henrik Irgens handel med jekter til Bergen, og mot nord-øst med pomorhandel – havet var veien, og torsken var gullet.

I dag høster vi av havet med en presisjon våre forfedre bare kunne drømt om. Moderne fiskefartøy og avansert havbruk gjør Norge til en av verdens viktigste matleverandører. Kystkulturen lever videre i kombinasjonen av nedarvet kunnskap og banebrytende teknologi, der hver eneste fisk som eksporteres bærer med seg en bit av norsk identitet.

Når vi ser mot horisonten, er havet fortsatt vår viktigste kilde til liv og vekst. Utfordringen ligger i å forvalte ressursene slik at de neste tusen årene blir like rike som de forrige. Gjennom bærekraftig innovasjon, sirkulær økonomi og et rent hav, skal torsken fortsette å bygge lokalsamfunn og mette en voksende verdensbefolkning.

Uten kysten og havet var vi ingenting. Med kysten og havet er vi alt.