(Fra Borgvær av Thorolf Holmboe)

Når Den nasjonale kystkulturkonferansen samler fagfolk, politikere og kulturinteresserte i Lofoten 4. og 5. mai, vil også spørsmålet om kunsthistorien og kystens plass i den nasjonale fortellingen bli løftet fram.

Et av innleggene på konferansen holdes av Øystein Ustvedt, seniorkurator for samling og utstilling ved Nasjonalmuseet.

Temaet er både enkelt og krevende:
Er kysten – og særlig Nord-Norge – godt nok representert i norsk kunsthistorie og i Nasjonalmuseets samlinger?

Kunst som fortelling om nasjonen

Kunstmuseer er ikke bare steder for oppbevaring av malerier og skulpturer. De er også institusjoner som formidler hvordan et land forstår sin egen historie, identitet og kultur.

I Norge har kunsten lenge vært med på å forme forestillingen om nasjonen – fra nasjonalromantikkens fjellandskap til modernismens bymotiver og samtidens kunstuttrykk. Men i denne fortellingen oppstår et naturlig spørsmål:

Hvor synlig er egentlig kysten?

Langs norskekysten har havet, fiskeriene og kystsamfunnene vært grunnlaget for bosetting, handel og økonomi i mer enn tusen år. Særlig i nord har skreifisket i Lofoten og Vesterålen vært en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av Norge som nasjon.

Likevel har kystsamfunn og fiskerimiljøer ofte hatt en mer beskjeden plass i den nasjonale kunsthistorien enn fjellandskap, bondekultur og byliv.

Kunstnere inspirert av kysten

Samtidig finnes det en rekke kunstnere som har latt seg inspirere av livet langs kysten. Motiver fra fiskevær, båter, sjøfugl og værhardt landskap går igjen hos flere norske kunstnere.

Thorolf Holmboe

Blant dem finner vi blant annet Thorolf Holmboe, som skapte sterke skildringer av nordnorsk natur og sjøliv. Også andre kunstnere og forskere som besøkte kystsamfunn i nord, har bidratt til å dokumentere landskap, mennesker og næringsliv som en del av vår kulturhistorie.

Spørsmålet er likevel hvordan disse motivene er blitt samlet, tolket og presentert i de nasjonale kunstsamlingene.

Et spørsmål om kulturhistorie

Øystein Ustvedt, Nasjonalmuseet

Innlegget til Øystein Ustvedt på konferansen vil derfor berøre mer enn bare kunstfaglige vurderinger. Det handler også om hvilke historier som fortelles gjennom kunsten og hvilke deler av landet som blir synlige i den nasjonale kulturarven.

Når museer velger hva som skal samles inn, stilles ut og formidles, påvirker det også hvordan vi forstår vår egen historie.

Er kystens liv og arbeid godt nok representert?
Har nordnorske kunstnere og motiver fått den plassen de fortjener?
Og hva betyr dette for hvordan Norge forteller sin egen historie?

Borgvær og kystkulturens kunstneriske spor

Brygga på Borgvær. Arne Sørensen 1972

Kystsamfunn som Borgvær har gjennom historien inspirert både kunstnere, forskere og forfattere. Slike steder representerer en kultur der natur, arbeid og bosetting er tett vevd sammen – et kulturmiljø som også har satt spor i kunst og litteratur.

Når kystkulturen i dag løftes fram som en viktig del av Norges historie, blir det også naturlig å spørre hvordan denne historien speiles i landets største kunstsamlinger.

En del av den nasjonale samtalen

Den nasjonale kystkulturkonferansen i Lofoten samler fagmiljøer fra kulturforvaltning, forskning, museer og lokalsamfunn. Samtalen om kystens plass i kunsthistorien er derfor også en del av en større diskusjon:

Hvordan forteller vi historien om Norge – og hvem blir synlige i den?

Innlegget fra Nasjonalmuseets seniorkurator vil gi et viktig perspektiv på nettopp dette spørsmålet.