Borgvær er i dag et fredfylt paradis i Lofoten, men bak de værbitte knausene skjuler det seg en historie om makt, handel og samfunnsbygging. Nye og gamle funn tar oss med tilbake til vikingtiden, da øya var et knutepunkt for både fiskeri og rettsvesen.

Vesterhamn: Vikingtidens «næringspark»

Helt vest på hovedøya ligger Vesterhamn. Her har arkeologiske spor avdekket et omfattende fiskevær som dateres helt tilbake til vikingtiden og tidlig middelalder. Dette var ikke bare et tilfeldig stoppested, men et organisert samfunn rettet mot havets ressurser.  At dette var vikinghøvdingen på Borg – www.lofotr.no – sin kilde til mat og rikdom, er det liten tvil om.

Det ble registrert flere hustuftlokaliteter (strandtufter) ved Vestrehamn i 2003 som var antatt å være knyttet til fiskeriaktivitet i jernalderen, i tillegg til fire gravfelter med minst ti jernaldergravrøyser og en fiskeværshaug på Vestigårdshaugen. De nyregistrerte arkeologiske lokalitetene åpnet en mulighet til å undersøke fiskerelatert aktivitet og bosetning.

Mangeromstufta har steinvegger med en gjennomsnittshøyde på 50-60 cm og bredde inntil 2 m. Det største rommet, tuft 4, har en innvendig lengde på 10 m med to gulvnivåer, men de fleste andre rom er en god del mindre med gjennomsnittlig innvendige dimensjoner på ca. 3 x 2,5 m. Kun noen få rom har tydelige innganger og det er usikkert hvordan man beveget seg mellom de andre rommene.

Funnene i Vesterhamn inkluderer:

– Hustufter: Boliger som huset både fastboende og tilreisende fiskere.  Bosetningsspor fra den historiske fiskeværsfasen ble avdekket i fire av syv utgravde hustufter i område 1-3 ved Vesterhamn.

– Lagerplasser: Områder dedikert til oppbevaring av fangst og handelsvarer.

– Båtstø 

Dette viser at produksjonen av tørrfisk – Norges første store eksportvare – sannsynligvis hadde dype røtter her på Borgvær lenge før den store kommersielle boomen på 1100-tallet.

Plantegning av hustufter i område 1 og 2 på Vestrehamn, Borgvær. Illustrasjon: Norges arktiske universitetsmuseum.

Utvidet bruk av området ved Vesterhamn i tidlig vikingtid er dokumentert i en hustuft fra område 2 med et ildsted datert til 770-880 e.Kr. Flere hustufter i område 2 og 3 har dateringer både fra overgangen fra vikingtid til middelalder og tidlig middelalder. På grunn av begrenset utgravning er det vanskelig å bekrefte når de eldste hustuft ble bygd, men flere var til stede i tidlig vikingtid. Begrenset gjenbruk av tre hustufter i område 2 er også bekreftet i tidlig etterreformatorisk tid.

Tingvollen: Lov og rett ved hovedgården

Mens Vesterhamn var preget av arbeid og handel, representerte Tingvollen ved hovedgården øyas politiske hjerte. Navnet i seg selv er en tydelig markør: En «tingvoll» var stedet der man samlet seg til Ting – vikingtidens rettsmøter og politiske forsamlinger.

Hvorfor er Tingvollen så viktig?

– Plassering: At Tingvollen ligger på Borgvær, viser at dette var et viktig sted for høvdingen på Borg.  Senere ble hovedhusene brukt som «ting-møter«, som viser Borgvær sin betydning gjennom tiden.

– Kontinuitet: Stedet er fortsatt tegnet inn på moderne kart, noe som viser hvor sterkt dette navnet har stått i lokalbefolkningens bevissthet gjennom tusen år.

– Symbolikk: Her ble tvister løst, lover forkynt og allianser inngått. Det var her samfunnsstrukturen ble opprettholdt.

En rød tråd gjennom historien

Når vi ser Vesterhamn og Tingvollen i sammenheng, tegner det seg et bilde av Borgvær som et komplett maktsentrum. Man hadde den økonomiske motoren i vest (fisket og tuftene) og den juridiske kontrollen i øst (Tingvollen).

«Borgvær var ikke bare en utpost, men en strategisk base der vikingtidens viktigste valuta – tørrfisk og makt – gikk hånd i hånd.»

I dag kan du besøke disse stedene og kjenne historiens sus. Selv om husene er borte, ligger tuftene og navnene igjen som fotavtrykk etter de som bygde landet vårt for over tusen år siden.

• Tingstedet: Tingvollen på Borgvær var sannsynligvis et lokalt tingsted for Borge-regionen, hvor bønder og høvdinger møttes for å avgjøre rettstvister og vedta lover.

• Høvdingmakt: Plasseringen av tingstedet understreker Borgværs status som et regionalt maktsenter som opererte i samspill med høvdingesetet på Borg (Lofotr).

• Kontinuitet i kartet: Navnet «Tingvollen» er unikt fordi det har overlevd på offisielle kart i århundrer, noe som bekrefter stedets langvarige betydning som et juridisk samlingspunkt.

• Saga-forbindelser: Historiske kilder som Landnámabók nevner menn fra Lofoten (som Ólafur tvennumsbruni) som dro til Island, og Borgvær nevnes ofte som et naturlig utgangspunkt for slike ferder på grunn av sin strategiske beliggenhet fra Borg og ut mot havet.

Til sommeren skal ættesagaen om Ólafur tvennumsbruni og hans familie fortelles av gjesteskuespillere fra Island, Ukraina og Borge.  Mer info om dette her.

Kilder: Borgvær-boka, Alf Ragnar Nielssen (2009) og Stephen Wickler, UiT

Ólafur tvennumsbruni og Áshildur Gemini-generert (alias Nikulas og Birta)