Dette er et innlegg fra årboka Lofotr 2004 av Per-Kaare Holdal.
Å få til en ny vennskapsforbindelse mellom to kommuner viste seg å være en lang og møysommelig jobb. Når den kommune som vi ønsker å samarbeide med i tillegg ligger i Island, ble det ikke enklere.
Det hele startet med en artikkel i magasinet Ottar om Olaf Tvennumsbúni av Alf Ragnar Nielsen. Dette førte til at jeg i 1999 leste alt jeg kom over av saga- og vikingstoff. Men det viste seg at jeg måtte til Sagaøya for å få tilstrekkelig informasjon. En studiereise til Island ble gjennomført våren 2000 for å studere mer sagalitteratur og for å se på muligheter for opprettelse av vennskapskommune. Det ble også gjennomført en studietur til Olafsvellir, stedet hvor Ólafur tvennumsbuni slo seg ned da han utvandret fra Lofotr. I tillegg gjennomførte Frode Wigum, Harald Bentz Høgseth og jeg en studietur til Island i 2002.
Særpreget med de islandske kommuner er at både beboerantallet og areal varierer mye fra den ene kommunen til den andre. De minste har omkring 100 innbyggere, mens den største, Reykjavik, har over 105.000. Island har i overkant av 276.000 innbyggere. Antall kommuner var 124 i 1998, i 1996 var det 165 kommuner, mens antallet kommuner i 1990 var 204. Det betyr at antallet kommuner på 8 år er gått ned med 80, og denne utviklingen vil fortsette. Da kan man forvente at det kun vil være omkring 100 kommuner på Island de nærmeste år.
En av årsakene til denne reduksjonen er at det for tiden flyttes oppgaver fra sentralforvaltningen til kommunene, f.eks. overtok kommunene driften av folkeskolen i 1996. Dette førte til at kommunene Skeiðahreppur og Gnúpverjahreppur ble sammenslått i 2002. Mange av kommunene er så små at de ikke kan tilby den service innbyggerne forventer av det offentlige. Løsningen på dette problem har vært at kommunene samarbeider og deler ansvaret for driften på forskjellige områder, f.eks. undervisning, renovasjon og kultur. På den måten er det oppstått en del servicebedrifter som dekker større geografiske områder enn selve kommunene, og dekker kanskje hele fylker (sysler er de middelalderske forvaltningsenheter i Island).
Kjartan Georgson, tilbake i Lofot og Borg i 2004, hvor hans forfar reiste fra i mellom 874 og 880. Kjartan er nå bonde på Olafsvelir og kan vise til en slektstavle som ender opp med Olafur tvennumsbúni.
Vi hadde helt fra starten av kontakt med Foreningen Norden, og fikk i denne sammenheng gode råd. En modell for samarbeidet mellom vennskapskommunene går ut på at kommunene på egen hånd administrerer vennskaps-samarbeidet. Dette er en modell som er mye brukt, men som dessverre har liten nytteverdi, og vi la derfor opp til at vennskapsarbeidet skulle være fundamentert på vår felles historie med enkeltpersoner, lag og foreninger som drivkraft.
HVORFOR SKEIÐA- OG GNUPVERJAHREPPUR?
Utdrag fra Sturlubok i Landnámabók (boken som forteller om de første som slo seg ned på Island):
«Olafur tvennumsbrúni het mannen. Han fór fra Lofot til Island. Han tok hele Skeið mellom Tjorså (Tyrelven) og Kvitå og til Sandløken, han var en stor hamram (barsk, hardhudet). Olafur bodde på Olafsvellir (samme navn i dag, og betyr Olafssletten eller vollen), han er gravlagt i Brunahaugen under Vardefjell.
Olafur var gift med Åshild, og sønnene deres var Helge trause og Tore drive, far til Torkjell gullhår, far til Orm, far til Helga, mor til Odd Hallvarðsson. Den tredje sønnen var Vade, som var far til Gerd.»
Dette var i «Landnåmatiden» mellom år 874 og 930. At Olafur Tvennumsbruni var fra Vestvågøy er ganske sikkert, men hvor på Vestvågøy er mer usikkert. I Landnámabók er det skrevet «evju theriri er Lófót heitir», og i Fostbrødresaga «i ey tha er Lófót het». Stedsnavnekspert F. Myrvang fortalte på det historiske seminaret sommeren 2004 på Borg at Lófót er en beskrivelse av stedet som i dag heter Borg.
Lo er samme «lo» som i Oslo, og betyr elveslette og i foten av fjellet. Stedsnavneksperter og andre kilder, for eksempel Lofoten og Vesteraalens Beskriffuelse 1591 bekrefter nokså entydig at Lófót var navnet på Vestvågøy i vikingetiden.
Personer som er nevnt i Landnámabók er ledere i byggingen av Island, og det var vanligvis høvdinger eller høvdingssønner fra Norge. De hadde skip og utstyr med, og ikke minst familien, tjenestefolk, husdyr og ofte treller. Når det gjelder Olafur Tvennumsbruni er det skrevet uvanlig mye, noe som kan antyde at han ikke var en ubetydelig person.
Hreppur betyr landkommune, og Skeið betyr et landområde hvor det er lett å ri en hest i galopp. Gnupverja betyr beboere som bor ved fjellet Gnup. Skeiða- og Gnupverjahreppur har kun ca. 500 innbyggere, mens det i Árnessýsla (fylket) totalt bor ca. 7.500 innbyggere.
Når den første innbygger fra Vestvågøy som er beskrevet i historien, dro til Island og slo seg ned på Olafsvellir og Skeið hadde vi det beste utgangspunkt for vennskapssamarbeid.
Sigriður Petursdóttir, husfruen på Ólafsvellir i 2004, i islandsk nasjonaldrakt.
VENNSKAPSAVTALEN UNDERSKRIVES ENDELIG
Helt fra starten av har vi hatt en godt samarbeid med Lofotr Vikingmuseet på Borg. Siden vi baserte vennskapsarbeidet på vår felles historie har Vestvågøy kommune det beste utgangspunkt med vikingmuseet som kompetanse- og knutepunkt. Derfor la vi opp til at avtalen skulle underskrives på Borg sommeren 2004, samtidig som det var sagaspill.
Denne første reise «tilbake» fra Island til Borg og Vestvågøy var nøye planlagt fra både Skeiða- og Gnúpverjahreppur, og Islandsgruppen fra Vestvågøy. Gruppen fra Vestvågøy består av Marianne Hansen og Kirsti Pettersen, som er politisk valgt, Wenche Bolle, Wenche Brun, Frode Wigum, Rune Myrvoll og Per-Kaare Holdal. Den største innsatsen gruppen har hatt er å etablere kontakten, utarbeide forslag til samarbeidsavtale, være kontaktledd mellom politikerne i begge kommunene, forberede besøket fra Island og ikke minst planlegge fellesturen til Island i 2005.
I spissen for gruppen på 17 venner fra Island reiste oddviti – ordfører, Aðalsteinn Guðmundsson og rådmann Ingunn Guðmundsdóttir. I tillegg var bl.a bonden Kjartan Georgson og husfruen Sigriður Petursdottir fra Olafsvellir og gammelordfører Jón Erikson. Reiseleder var Bente Hansen fra Kristiansand, som nå har vært bosatt i Skeiða- og Gnúpverjahreppur i 14 år.
Komiteene fra Island og Vestvågøy planlegger reisen i 2005. Fra høyre: ordfører i Skeiða- og Gnúpverjahreppur Aðalsteinn, Erlingur, Frode Wigum, rådmann i Skeiða- og Gnúpverjahreppur Ingunn Guðmundsdóttir, Wenche Brun, Kirsti Pettersen, reiseleder Bente Hansen, Sigriður Petursdóttir og Per-Kaare Holdal.
Programmet for besøket var omfattende, og her er noen av høydepunktene. De ble mottatt med middag på Skjærbrygga med Vestvågøy kommunes ordfører i spissen, og så fulgte et program i en hel uke hvor vi prøvde å kombinere det faglige med rene opplevelser. Wenche Bolle tok islendingene med på vandring i Stamsund, samt var det bedriftsbesøk hos JM Johansen. De fikk selvfølgelig omvisning på Rådhuset på Leknes og på Borg, og rotur med vikingskipet over til Borgfjord, hvor grendelaget hadde stelt i stand en meget hyggelig og flott St. Hans-aften. Etter roturen ble gjestene hentet med hest og vogn. Folkedanslaget hadde en flott danseoppvisning før det ble servert rømmegrøt. Så oppfordret Svein Kongsjord til allsang, og var med på å skape en flott stemning, der de fleste deltok på norsk/islands sang. Lag og foreninger stilte villig opp til innsats, og kjørte med sine privatbiler og brukte masse tid slik at våre venner skulle få en best mulig opplevelse. Lagene som virkelig fortjener ros var Lofotkoret, Spelemannslaget, Vestvågøy Janitsjar, Borgfjord Grendelag og Stamsund Hornmusikk. I tillegg la Lofotr Vikingmuseet på Borg og Vestvågøy kommune alt til rette.
Det ble også arrangert et faglig seminar hvor Olafur tvennumsbruni var tema. Her var fagkompetanse fra Lofoten og Vesterålen med bl.a. Geir Are Johansen, Alf Ragnar Nilsen og Finn Myrvang, og selvfølgelig innspill fra våre venner fra Island. Det var et meget givende seminar, som ble avsluttet med en kirkesermoni i Borge kirke, og fest på Vikingmuseet hvor vennskapsavtalen ble underskrevet.
Og i slutten av juli 2005 reiste vi en gruppe på ca. 120 personer på en ukes gjenvisitt hos våre islandske venner. Dette var et stort løft for den lille islandske kommunen Skeiða- og Gnúpverjahreppur på ca. 250 innbyggere.
Etterord: Sommeren 2026 blir historien om grunnlaget for vennskapsavtalen gjenoppfrisket, og kanskje kan det være inspirasjon til mer kulturutveksling mellom kommunene?
Comments are closed