Denne lille steinen ble «lånt» fra Brunahaugi av Axel A. Njarðvík. Ólafur tvennumbruni ble ifølge Landnámabók hauglagt her under fjellet Vörðufell i Skeiða- og Gnúpverjahreppur i Island. Landnámabók, som forteller om dem som tok land på Island i årene 874–930, har gjennom århundrene bevart minnet om Ólafur og hans ætt.
Før steinen ble løftet fra gravhaugen, ble det – i respekt for den gamle høvdingen og den norrøne tradisjonen – symbolsk bedt om hans tillatelse. Deretter ble den båret over havet til Lofotr på Borg, landet der Ólafur tvennumbruni en gang hadde sitt hjem.
Steinen er ikke en gave som skal bli værende. Den er en budbringer mellom to land og to steder som deler den samme historien. Etter oppholdet i Lofoten skal den, med den samme høytid og respekt, føres tilbake til Brunahaugi. Slik blir reisen et symbol på minner, vennskap og den felles kulturarven som binder Island og Lofoten sammen.
Det var altså Axel A. Njarðvík fra Skeiða- og Gnúpverjahreppur som brakte steinen med seg under sitt besøk til Borg sommeren 2026. Under arrangementet🌻Sommer i Borge🌻 overrakte han den høytidelig til Terje Bøe fra Lofotr Vikingmuseum, som vokter og formidler vikingtidens historie på Borg. Det hele ble bevitnet av lederen i Borgvær Venneforening, Per-Kaare Holdal.
Denne lille steinen minner oss om at historien ikke bare lever i bøker, sagaer og gravhauger. Den lever også i menneskene som velger å føre den videre og i båndene som knyttes mellom steder, slekter og generasjoner.
Steinen fra Brunahaugi er derfor mer enn en stein. Den er et vitnesbyrd om en historie som har levd i over tusen år – og som fortsatt skaper nye møter mellom mennesker.
Axel sier i en kommentar: Se der ja, der har steinen begynt å tale allerede.
For sagaen dør aldri. Den lever så lenge noen forteller den videre.
Comments are closed