Dette er ei historie som min far, Svenn Brattås, fortalte oss barna flere ganger mens han levde. 

Hans bror, Arne Pedersen, var bedt om å komme til Irgens i Borgvær for å slakte, bl.a. en kalv. Min far Svenn var med som hjelper og som kunne fortelle hva som skjedde. Det må tilføyes at brødrene var to skøyere, som kunne finne på litt av hvert, og denne gangen var det altså Arnes tur.

Han slaktet kalven og fru Irgens sto på behørig avstand og lurte på hvordan det hadde gått.

«Nei og nei», sa Arne, «denne kalven har jo kattgaill, så den kan ju ikkje spises!»

Fru Irgens ble rimelig forskrekket, snudde seg, strakte på hodet og ropte til Irgens, som var lenger unna:»Irgens! Irgens! Gutan her sei at kalven ikke kan brukes! Den er full av kattgaill!»

Da ristet Irgens på hodet, lo og sa: «Du ska ikkje hør på di!»