Tusen takk for invitasjonen og introduksjonen, det er svært hyggelig å være her igjen! Litt om meg …

Vår kulturarv for framtidige generasjoner

Det er en spennende overskrift dere har gitt meg, ganske åpen, og resultatet ville ganske sikkert hatt en svært forskjellig vinkling fra en historiker, en kunstner, en investor, og meg som folkevalgt, eller den du møter på kafeen eller butikken. Når vi snakker om kulturarv, tenker veldig mange på gamle bygninger, gjenstander, klesdrakter og museer. Det er viktig, men kulturarv er jo mye mer enn det. Det er også dialekter, historier, tradisjoner, sang og musikk, matretter og håndverk. Det er alt det som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon – det som former oss, våre verdier og vårt fellesskap. Alle har sin arv og erfaring, og når vi snakker om kulturarven opplever jeg at kulturarven er noe langt mer enn de fleste av oss ofte tenker over. Allerede der har vi altså en liten utfordring fra generasjon til generasjon. Så, når jeg snakker, er det altså med min erfaring og kulturarv, riktignok formet av 30 år som folkevalgt politiker.

Tilbake til overskriften og oppgaven i innlegget mitt:

KULTURARVEN for framtidige generasjoner, hva skal til?

Kulturarv gir identitet og tilhørighet. Den hjelper oss å forstå historien og hvordan samfunnet har utviklet seg, og den bygger bro mellom generasjoner. Vår kulturarv, slik vi har den, må altså løftes over til nye generasjoner. Vi er forhåpentlig enige om at det er viktig! Det er et stort ansvar, og VI må være bevisste på oppdraget, du og jeg! Ja, for det er et oppdrag vi alle må ta del i, og da spør jeg igjen: hva skal til? Hvordan kan vi på en god måte «overføre» kulturarven?

For det første: Det er helt grunnleggende og avgjørende at vi har kunnskap om og kjennskap til og forståelse for arven vi selv har tatt med oss. Skal vi fortelle om det med troverdighet, må kunnskapen og forståelsen ligge i bunn. Har vi tatt det på alvor? Det er et personlig ansvar, men det må også legges til rette for. Min tidligere partikollega og stortingspolitiker Inge Lønning hadde en klar tanke om dette; «det er ingen pedagog som er så god at han kan lære bort noe han ikke kan».

Når vi så har grunnlaget på plass, må det selvsagt formidles gjennom god pedagogikk og bruk, og her må vi selvsagt også bruke og støtte de som har spesiell kunnskap og kjennskap, og som har både hjelpemidler og arena for slik formidling. Vi har noen fantastiske museer her i regionen. Det er noen flotte arenaer for denne formidlingen, for denne overleveringen fra generasjon til generasjon, gjerne to og tre generasjoner sammen.

Men husk: De fremtidige generasjonene er her nå – det er en kontinuerlig prosess. Derfor må vi ta kulturarven inn i vår hverdag, ved begivenheter, de må oppleve den og høre om den. Og vi må ikke gå i den fellen å overlate dette til bestemor og bestefar! For det første mangler da en generasjon. Dessuten kan besteforeldre plutselig være borte. Vi må ta grep, fortelle og ta de unge med. Det forunderlige er at selv når de virker helt fjerne og uinteressert hører de etter og lærer … jeg snakker av erfaring, jeg har nå voksne barn og har fått noen barnebarn. Jeg hører igjen, men med noen nye elementer.

Bare ved vårt jevnlige bidrag blir kulturarven båret fra generasjon til generasjon – akkurat her kan det ikke pekes på stat og kommune.

MEN, jeg utelot ett ord i denne første delen: VÅR kulturarv for fremtidige generasjoner. I Lofoten, og særlig på en kystkulturkonferanse, må jo det bety kystkulturen for fremtidige generasjoner.

La meg bare slå fast med en gang: Kystkulturen er en sentral del av vår nasjonale identitet og kulturarv som vi er opptatt av å bevare og utvikle. Noen som kjenner meg godt vil nok si at jeg ikke er helt objektiv her; i Høyres stortingsgruppe kaller de meg bare Båt-Svein, jeg har nok mange henvisninger til båten og båtlivet. Det startet med min morfar, som hadde vært motormann på salgsbåtene til de store handelshusene, som ville jeg skulle arve hans båt, og lærte meg hvordan jeg skulle ta vare på den. Det ble ikke mindre interessant da jeg flyttet til Grimstad, der jeg fortsatt bor, og ble kjent med han som støpte den første plastbåten. Det ble en stor virksomhet i vår region. Det var jo et industrieventyr! Etter hvert har jeg også skiftet fra tre til plast, det var tungt, men lurt, og for meg er plastbåten like mye kulturarv som trebåten. Som ordfører var både seilskutetiden og plastbåtens historie en sentral del av fortellingen om vår kommune. Jada, jeg er særdeles glad i kystkulturen, men helt uavhengig av det, kystkulturen har fått og fortjener en sentral plass.

Kystkultur er egentlig i utgangspunktet det samme som for de fra andre deler av landet, men med et særdeles spennende tillegg, her er det en helt ekstra dimensjon

: det lukter sjø, det lukter tang og tare, det lukter fisk og det lukter tjære (den siste der, tjære, må jeg kanskje innrømme er litt personlig).

: kystkulturen utvider opplevelsen av naturen og været. Beskrivelsen av været skaper egne bilder og opplevelser: «det ventes stiv kuling og regn fra sør-vest», eller «for lørdag ventes det sol fra skyfri himmel og østlig flau bris». Det skaper svært forskjellig bilder – og aktiviteter.

: og knyttet til dette bærer kystkulturen også med seg fortellingen om en kamp mellom liv og død.

: For meg er kystkulturen også fortellingen om en helt sentral kompetanse som ga grunnlag for den velstand og rikdom vi har i dag! (handel til Bergen, levde med havet både langs kysten og til havs, Ishavsfarten) de kjente og skjønte havet!!

Norge har en stolt maritim tradisjon, og samspillet mellom de marine og maritime næringene har gjort oss verdensledende innen verftsindustri, utstyrsleveranser, oppdrettsteknologi og fiskeri. Dette er en viktig del av vår kystkultur i dag som vi vil ta vare på og videreutvikle.

Derfor har vi kjempet for bidrag til historiefortellingen og formidlingen, ikke bare for å sikre at arven går videre, men for å legge til rette for nye opplevelser og næring. Vi trenger formidling om fiskevær og handel, fiske og kystfarten, vikingene, skrei, hurtigruta, Ishavet, håndverk og kunst, scenekunst, og en ting vi ikke er helt i havn med – vi arbeider for å etablere et museumsnettverk for «vernede fartøy i aktiv formidling», et nettverk som vil bidra til å møte de praktiske fordringene ved drift og vedlikehold av verdifulle historiske skip, som er en viktig del av vår maritime kulturarv.

Så vil noen si: ja, litt støtte har vært bra, det kunne selvsagt vært mere, men hva vil du gjøre med det da der nede på Stortinget?

Jeg vil arbeide sammen med dere!

Engasjement kan ikke vedtas, det oppstår når noen vil noe sammen, når arenaer etableres. Det skjer i et fellesskap.

Ildsjeler kan ikke oppnevnes, de springer ut fra engasjement!

Du og jeg kan være både engasjerte, og kanskje ildsjeler!

På Stortinget skal vi bidra med å legge til rette!

: Vi skal fjerne hindringer, og vi skal forenkle byråkratiet rundt kulturarbeid.

: Vi skal «smøre» initiativene gjennom støtte, og gjennom støtte til de som støtter dere. Her er det både kommune, fylkeskommune og andre regionale støtteapparat som kan og skal bidra.

: Vi skal slå fast at kultur og kulturarv i bredeste forstand er viktig!! Det er ikke sløsing med penger, det er grunnlag for gode lokalsamfunn, bolyst og utvikling!

: Vi vil styrke sjøsikkerheten og beredskapen mot utslipp og ulykker til sjøs

Vår kultur i dag er morgendagens kulturarv – det betyr at dagen i dag må være en kombinasjon av det vi har tatt med oss fra tidligere generasjoner, og det vi vil skal bli med til de kommende generasjonene.

Vår kulturarv er en viktig del av vår historiske og demokratiske infrastruktur. I dagens verdenssituasjon er kunnskap om egen kultur viktigere enn på lenge. Vi har skapt, og til nå tatt vare på, et flott og velfungerende demokrati! Det er ingen selvfølge, og må kjempes for. Det skal vi gi videre til kommende generasjoner. Vi vil trenge beredskapsplaner for ivaretakelse av norsk kulturarv i krise og krig, noe som også vil omfatte kystkulturens materielle og immaterielle verdier.

Bare sammen kan vi ta vare på vår kultur og kulturarv, lykke til!